Artikkelside

Bokmålsordboka

dusør

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en dusørdusørendusørerdusørene

Opphav

av fransk douceur ‘blidhet, gave’; av dus (2

Betydning og bruk

belønning for å finne noe;
Eksempel
  • dusør utloves